On the road again - et lite gjesteinnlegg
Som innlegget för forklarte, gikk ikke alt så greit når vi skulle bevege oss fra Varberg i retning Stockholm.
Dingser (som er beskrevet i det forrige innlegget) funket ikke helt optimalt, kan man si.
Eller, det viste seg å väre höyre bakhjul som ikke helt ville väre med på moroa fant vi ut av, etter mye/noe pröving og feiling.
Bilen låt som en blanding av et damplokomotiv,plopp-plopp og et slags massivt hjerte som slo.
Desverre viser det seg at det kan väre meg selv som er skyldig (unnskyld), men det var ikke jeg som inviterte meg selv ut i garasjen heller (tar tilbake unnskyldningen).
Vi har hvertfall värt på ÖoB, hvor Dan kjöpte ting som man trengte, slegge og jekk (?) og jeg ble sluppet lös i godisavdelingen.
Vi plasserte bilen på en lokal Statoil og begynte å mekke, eller dvs Dan satte i gang med det han gjör (nest) best.
Når tiden flyr bör man sörge for å väre effektiv - hvilket utelukket min 'hjelp'.
Mens vi henger på Statoil kommer Dan i prat med en gammel Hells angels-type, som ble veldig interessert i turen, og tilböd seg å ta med det ödelagte hjulet til sitt verksted for å sveise på de löse skruene.
Vi takket selvsagt ja, og etter det har det gått som smurt.
Fint at en av oss er omgjengelig og söt og tiltrekker seg snille Hells angels typer med hjerter av gull ;)
Deilig å endelig slippe å höre bilens hjerte slå, nå som det bärer videre på vår lille Tour de Sverige.
Fred ut.
/Thea
Dingser (som er beskrevet i det forrige innlegget) funket ikke helt optimalt, kan man si.
Eller, det viste seg å väre höyre bakhjul som ikke helt ville väre med på moroa fant vi ut av, etter mye/noe pröving og feiling.
Bilen låt som en blanding av et damplokomotiv,plopp-plopp og et slags massivt hjerte som slo.
Desverre viser det seg at det kan väre meg selv som er skyldig (unnskyld), men det var ikke jeg som inviterte meg selv ut i garasjen heller (tar tilbake unnskyldningen).
Vi har hvertfall värt på ÖoB, hvor Dan kjöpte ting som man trengte, slegge og jekk (?) og jeg ble sluppet lös i godisavdelingen.
Vi plasserte bilen på en lokal Statoil og begynte å mekke, eller dvs Dan satte i gang med det han gjör (nest) best.
Når tiden flyr bör man sörge for å väre effektiv - hvilket utelukket min 'hjelp'.
Mens vi henger på Statoil kommer Dan i prat med en gammel Hells angels-type, som ble veldig interessert i turen, og tilböd seg å ta med det ödelagte hjulet til sitt verksted for å sveise på de löse skruene.
Vi takket selvsagt ja, og etter det har det gått som smurt.
Fint at en av oss er omgjengelig og söt og tiltrekker seg snille Hells angels typer med hjerter av gull ;)
Deilig å endelig slippe å höre bilens hjerte slå, nå som det bärer videre på vår lille Tour de Sverige.
Fred ut.
/Thea
Kommentarer
Postat av: Camilla
Syntes du er flink jeg Thea! Du prøver ihvertfall, faktisk:P
Trackback
